Reisebrev Christian Berg Meland

Hei alle sammen!

I fjor flyttet jeg med familien over den lille dammen fra trygge omgivelser i Oslo til storbytilværelsen i London. Vi har nå bodd her i over ni måneder og jeg tenkte det var på tide å dele litt om livet her i London.

Flyttelasset gikk i slutten av juli i fjor og vi flyttet da inn i en flott leilighet i et nybygg i Fulham. For de som ikke er kjent ligger Fulham vest i London og er et veldig fint og grønt område. Det er flere flotte parker i nærheten og Fulham er mye roligere enn sentrale deler London. Avstanden fra sentrale London og City må jeg imidlertid betale for på vei til jobb og reisen tar ca. 50 minutter hver vei. Uvant kost når man er vant til å gå til jobb på under en halvtime. La meg si det sånn at tuben i rushtiden heller ikke vinner noen priser for komfort eller pålitelighet. Det gjelder særlig den grønne linjen hvor vi holder til.

Firmaet jeg jobber for her i London heter Cravath, Swaine & Moore. Det er et amerikansk firma med kontorer i London og New York. Størstedelen av firmaet er i New York og her i London er det ca. 25 advokater. Det er fire partnere og resten er associates. Blant associatene er det en blanding av fast ansatte i London, samt associates som er på “rotations” fra New York. Det er også veldig mange nasjonaliteter her, jeg sitter for eksempel mellom en franskmann og en belgier. Ellers er det ansatte fra Canada, Tyskland, Østerrike, Storbritannia, New Zealand, Australia osv.

Rotasjonssystemet til Cravath er obligatorisk for alle associates og innebærer at man roterer mellom ulike fagavdelinger i firmaet frem til man eventuelt blir partner. Rotasjonene har en varighet på rundt 18 måneder og grunntanken er at man skal ha en solid grunnmur når man blir partner. Med andre ord starter den ordentlige spesialiseringen først når man blir partner.

Cravath sitt London-kontor jobber i hovedsak med kapitalmarkedstransaksjoner og særlig amerikanske obligasjonslån. Obligasjonslånene er i hovedsak uregistrerte i USA, så man slipper hele prosessen mot SEC. Det betyr imidlertid ikke at det er mangel på dokumentasjon. Sammenlignet med norske forhold er prosessene her langt mer tidkrevende og krever mye mer arbeid fra alle parter. Prospektene (offering memorandums) er gjerne rundt 800 sider og selskapets advokater har ansvaret for å drive prospektet fremover. Når dokumentet nesten er ferdig møtes partene i egne lokaler hos printerfirmaer for å gå gjennom hele prospektet og bli enige om siste endringer. Dette er en tidkrevende prosess som gjør at man forsvinner i et svart hull i flere dager.

Som en foreign associate jobber man omtrent som en nyansatt fullmektig i Cravath og blir tatt med på flere ulike prosjekter i løpet av oppholdet. Selv om en advokat som ikke kan jusen sjelden er en hit, er det likevel flere ting man kan brukes til. I obligasjonsprosessene er man ekstremt opptatt av presedens, så dokumentasjonen baserer seg alltid på en tidligere transaksjon. Dette gjør det også lettere for en norsk advokat å bidra, selv om telefoner fra klient med regulatoriske spørsmål ikke er like enkelt å besvare overbevisende.

Sammenligner man Cravath og Wiersholm er det flere likheter, men også store forskjeller. Vi er ganske likt organisert, men Wiersholm har i enda større grad enn Cravath sentralisert støttefunksjoner. Særlig gjelder dette forretningsstøtte og det er ingen tvil om at flere sekretærer her har mye ledig tid. En annen forskjell er at nyansatte hos Cravath får ansvar raskere enn det som er tilfellet i Wiersholm. Dette vokser man mye på og gjør at man blir utfordret på klienthåndtering nesten fra dag en. Når det gjelder arbeidstiden er det som ventet tidvis (u)kontrollert galskap. Tidslinjene legger gjerne opp til natt- og helgearbeid fra starten av, så da har man lite fleksibilitet hvis man møter skjær i sjøen. Heldigvis er det sjelden man har flere transaksjoner rett etter hverandre, så man får en periode til å hente seg inn igjen etter avsluttet prosjekt. 

Til slutt litt om familien. Min kone Kristine har vært hjemmeværende mens vi har bodd i London. Det kunne nok blitt kjedelig i lengden, men en godt timet fødsel i desember har sørget for å fylle opp dagene hennes. Hun storkoser seg med Sofie og nyter dagene i London. Generelt har tiden i London vært en veldig fin opplevelse for hele familien. Storesøster Maja storkoser seg i engelsk barnehage og snakker nå mer engelsk enn norsk. Vi håper selvfølgelig at hun vil kunne snakke engelsk etter en periode i Norge også, men jeg tror det er begrenset med engelskundervisning i norske barnehager.

Nå er det ikke så lenge til vi vender snuten hjemover igjen. Jeg jobber for tiden med et obligasjonslån som skal utstedes i juli og etter det starter de siste forberedelsene før hjemreisen. Jeg er tilbake på jobb i Wiershom i august og gleder meg til å se dere alle igjen!